Ibsen har jeg ikke tenkt noe særlig på siden videregående, men etter å besøke hans verk igjen som voksen ble både mitt tankesett og perspektiver innen ledelse skjerpet – og det gjennom litteratur, historie og filosofi. Det var både overraskende og dypt meningsfullt. Gjennom møtet med Ibsens karakterer kom jeg inn på samme frekvensen som vi i dag beskriver om hva det vil si å lede – og å være menneske i møte med ansvar, valg og kompleksitet. I denne artikkelen skal jeg forsøke å dele reisen jeg hadde i karakterene med deg.
Før vi dykker dypt vil jeg nevne at inspirasjonen for denne artikkelen kom etter at jeg deltok på et lederprogram i regi av Heidi Elisabeth Minde fra Keiron. Vi i Gnist elsker fremheve andre som deler vår lidenskap for god ledelse, og derfor skriver jeg denne artikkelen basert på Heidis lederprogram. Vil du høre mer fra Keiron kan du lytte på vår Kort og Godt podkast-episode «Multikulturelt lederskap er fremtiden», med kollegaen til Heidi, Steinar Bjartveit.
Når Per Gynt blir kollegaen din
Jeg startet med Peer Gynt. En karismatisk type som alltid lander på beina – men som stikker så snart det blir vanskelig. Han unngår ansvar, glir unna krav og lever et liv styrt av ego og flukt. Kjenner du igjen typen? Kanskje du har en «Peer» i teamet ditt – eller en som leder deg nå, eller har ledet deg tidligere?
I en tid hvor vi snakker mye om psykologisk trygghet og ansvarliggjøring, er det verdifullt å se hvordan Ibsen allerede for over 150 år siden beskrev ledelsesutfordringer vi fortsatt står i.
Nora – et kall til selvledelse
Så kom Nora. Hennes oppvåkning i Et dukkehjem er ikke bare et feministisk symbol, men også en påminnelse til alle ledere: Å leve og lede på egne premisser. Å tørre å stille spørsmål ved normer og forventninger – og velge det som er riktig, ikke bare det som er komfortabelt. Spesielt i en tid der vi kjenner på globalpolitisk ustabilitet som utfordrer våre verdier.
Noras reise er et kraftfullt bilde på selvledelse. På å ta eierskap over eget liv og egne valg – og ikke minst: å våge spranget.
Brand – når prinsippene blir for tunge
Ibsens karakter Brand lever etter mottoet «Alt eller intet». Han ofrer alt for plikten – til slutt også kjærlighet, tillit og seg selv. Det er en kraftfull påminnelse om at ledelse uten menneskelighet ikke er bærekraftig. Vi trenger ikke flere Brands i organisasjoner – vi trenger ledere som evner å balansere retning med relasjon.
Kongstanken – visjonens kraft
Gjennom Kongs-emnerne fikk jeg se konflikten mellom Haakon og Skule – to ulike ledelsesfilosofier. Den ene søker kontroll og siloer, den andre søker flyt og fellesskap. Det som skaper bevegelse, er ikke makt – men en tydelig visjon. En kongstanke. En idé som samler, inspirerer og gir retning.
Dette minnet meg om kraften i å formulere sin egen kongstanke, som strømmer gjennom alle i organisasjonen. Hva står vi for? Hva leder vi etter? Hvordan skaper vi verdi – ikke bare for kundene våre, men for samfunnet rundt oss også?
Litteratur som ledelsesverktøy
Det mest tankevekkende med denne reisen i Ibsens verden var kanskje ikke innsikten i karakterene – men hvor lite vi har lært av dem. Hvorfor snakket vi ikke om dette allerede på skolebenken? Hvorfor bruker vi ikke litteratur og historie mer aktivt i lederutvikling?
For det er nettopp her vi ser mønstrene. Hvordan vi mennesker gjentar historien – ofte uten å lære. Hvordan vi søker kontroll når vi burde søke tillit. Hvordan vi bygger siloer når vi burde bygge broer.
Stille de riktige spørsmålene
Møtet med Ibsens karakterer ga meg ikke bare nye perspektiver – det ga meg nye spørsmål. Og kanskje er det nettopp det vi trenger mest i dag: Å stille bedre spørsmål. Å henvise til mønster for hva som er god ledelse gjennom litteratur, historie og filosofi – som alltid har god ledelse alltid handlet om mennesker, valg og verdier. God ledelse er (og har alltid vært) noe som er mer enn struktur og KPI-er.
Og kanskje – bare kanskje – er det på tide å invitere Ibsen inn i styrerommene.
